Moderniseringsdirektivet – Inntil 4 % av årsomsetningen i overtredelsesgebyr
Nye EU-regler gjør at næringsdrivende risikerer inntil 4 % av årsomsetningen i overtredelsesgebyr ved brudd på markedsføringsloven og angrerettloven.
Som vi tidligere har omtalt på bloggen, vedtok EU i 2019 Moderniseringsdirektivet. Her er det en rekke viktige regler som vil bli tatt inn i markedsføringsloven og angrerettloven. Departementet har sendt forslaget på høring i et 100-siders høringsnotat, med høringsfrist 17. februar 2021. Det er ventet at reglene vil bli tatt inn i markedsføringsloven og angrerettloven i løpet av 2021.
I denne artikkelen vil jeg fokusere på forslagene til strengere sanksjoner, samt forslaget om å lovfeste forbrukernes rett til erstatning, prisavslag og heving.
De tre viktigste endringene
1) Inntil 4 % av årsomsetningen i overtredelsesgebyr
Det er foreslått en forskrift om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr for markedsføringsloven og angrerettloven («utmålingsforskriften»). I utmålingsforskriften § 3 reguleres overtredelsesgebyrets maksimale størrelse. Det kan ilegges overtredelsesgebyr på «inntil fire prosent av den næringsdrivendes årlige omsetning eller inntil 25 millioner kroner, der det høyeste beløpet anvendes.»
Formålet er å sikre preventiv effekt både overfor foretak med høy omsetning og overfor foretak med lav eller ingen omsetning. For foretak med høy omsetning vil gebyret kunne utgjøre store beløp, og langt høyere beløp enn det som har vært praksis i dag. For eksempel vil et foretak med 1 milliard i omsetning kunne få opptil 40 millioner i gebyr. For foretak med mindre enn 625 millioner i omsetning og for foretak med lav eller ingen omsetning, vil man likevel risikere opptil 25 millioner i gebyr.
For foretak eller personer som medvirker til lovbrudd, er det foreslått et maksimalt overtredelsesgebyr på 5 millioner kroner. Videre endres skyldkravet for foretak i mfl. § 42 til et rent objektivt foretaksansvar, i tråd med forvaltningsloven § 46. Foretak kan dermed ilegges overtredelsesgebyr når overtredelsen er begått av noen som har handlet på vegne av foretaket. Skyldkravet (forsett eller uaktsomhet) beholdes likevel for fysiske personer.
2) Overtredelsesgebyr for flere bestemmelser
Som følge av moderniseringsdirektivet skal det kunne ilegges overtredelsesgebyr ved brudd på flere bestemmelser enn i dag:
- Overtredelsesgebyr for skjult reklame
Reglene om skjult reklame flyttes fra mfl. § 3 første ledd til § 8 første ledd. Dermed kan brudd på bestemmelsen sanksjoneres med overtredelsesgebyr, slik moderniseringsdirektivet krever. (Forbudet mot skjult reklame næringsdrivende imellom flyttes fra mfl. § 3 til mfl. § 28.)
- Overtredelsesgebyr for urimelige avtalevilkår etter mfl. § 22
Det innføres hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr for urimelige avtalevilkår etter mfl. § 22 i to tilfeller. For det første for vilkår som tidligere er funnet urimelig av Forbrukertilsynet eller Markedsrådet eller domstolene («endelig avgjørelse»). For det andre for vilkår som klart er definert som urimelige i forskrift («svarteliste»). Departementet gis hjemmel til å fastsette en slik forskrift.
- Overtredelsesgebyr for flere bestemmelser i angrerettloven
Det foreslås at brudd på samtlige bestemmelser i angrerettloven som gjennomfører forbrukerrettighetsdirektivet skal kunne sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Angrerettloven § 42 endres dermed ved at listen med bestemmelser der det kan ilegges overtredelsesgebyr utvides til å gjelde blant annet angrerettloven §§ 8 til 28. Også brudd på reglene om forsinket levering i forbrukerkjøpsloven og avtalelovens regler om opplysningsplikt ved inngåelse av avtaler mellom forbrukere og næringsdrivende, skal kunne sanksjoneres med overtredelsesgebyr.
3) Avhjelpende beføyelser for forbrukere
Det foreslås å lovfeste forbrukernes adgang til å kreve erstatning, prisavslag og heving overfor næringsdrivende som bryter markedsføringsloven og påfører forbrukerne en skade. I ny mfl. § 48c heter det:
«Handler en næringsdrivende i strid med bestemmelsene som nevnt i § 35, og en forbruker lider skade som følge av overtredelsen, kan forbrukeren ha krav på blant annet erstatning, prisavslag og heving etter alminnelige kontraktrettslige, avtalerettslige og erstatningsrettslige regler.»
Departementet viser til at bestemmelsen er en konkretisering og presisering av rettigheter som forbrukere allerede har etter norsk rett. Disse rettighetene er i dag spredt omkring dels i ulike kontraktsrettslige regler, dels i avtalerettslige regler og dels i ulovfestet erstatningsrett. Formålet med en samlet henvisning til disse i én bestemmelse, er å gjøre rettsstillingen klarere både for forbrukere og næringsdrivende. Dette kan potensielt medføre at forbrukere, enten hver for seg eller som gruppe, i større grad enn i dag vil forfølge krav overfor næringsdrivende.
Kort om moderniseringsdirektivet
Moderniseringsdirektivet er kortformen for «direktiv EU 2019/2161 om bedre håndheving og modernisering av EU-reglene om forbrukerbeskyttelse».
Moderniseringsdirektivet gjør endringer i:
- avtalevilkårsdirektivet (93/13/EØF)
- prismerkingsdirektivet (98/6/EF)
- handelspraksisdirektivet (2005/29/EF) og
- forbrukerrettighetsdirektivet (2011/83/EU)
Moderniseringsdirektivet er i all hovedsak fullharmonisert, og det foreslås endringer i markedsføringsloven, angrerettloven, avtaleloven, pakkereiseloven og tjenesteloven for å gjennomføre direktivet i norsk rett. Endringene styrker forbrukervernet ved å gi forbrukerne flere rettigheter, særlig på det digitale området, og styrker sanksjonene ved brudd på de felleseuropeiske forbrukervernreglene.