Stortinget vedtok 24. april å gi Forbrukertilsynet enda sterkere virkemidler for å kunne stoppe brudd på markedsføringsloven. Her får du de tre viktigste endringene.

(1) Stenge nettsider og apper

Den største nyheten er at Oslo byfogdembete etter begjæring fra Forbrukertilsynet kan pålegge å fjerne eller stenge næringsdrivendes nettsider (se ny § 43). Dette er en helt ny rettslig konstruksjon i markedsføringsretten. Retten kan da pålegge internettleverandører (eller andre tredjeparter) å:

• fjerne digitalt innhold eller fjerne tilgang til nettsider eller apper
• innta en advarsel om at innhold på nettsider eller apper er ulovlig
• slette et domenenavn eller omregistrere domenenavnet til Forbrukertilsynet

Dette vil typisk være aktuelt i saker hvor den næringsdrivende nekter å samarbeide, eller hvor den næringsdrivendes identitet er skjult. Hjemmelen til å stenge nettsider skal kun brukes dersom det ikke finnes andre effektive midler for å stanse overtredelsen, og dersom lovbruddene medfører en risiko for alvorlig skade på forbrukernes interesser.

Retten skal treffe slike pålegg som midlertidig forføyning (se ny § 43 a).

(2) Kompensasjon til forbrukere

En annen nyhet er at Forbrukertilsynet kan forhandle med næringsdrivende om å tilby avhjelpende tiltak til berørte forbrukere, f. eks. prisavslag, tilbakebetaling, reparasjon og heving (se ny § 36 andre ledd). Dette er også noe helt nytt i markedsføringsloven.

Tilsynet kan be om at den næringsdrivende gir slike avhjelpende tiltak, men kan ikke kreve det. Dersom man enes om avhjelpende tiltak og den næringsdrivende bryter dette, kan tilsynet fastsette en tvangsmulkt.

(3) Utvidet opplysningsplikt

Næringsdrivende får en utvidet opplysningsplikt, og Forbrukertilsynet kan nå kreve opplysninger fra alle offentlige myndigheter, herunder Skatteetaten. Tilsynet kan også kreve at teleoperatører gir opplysninger om hvor mange SMSer og e-poster den næringsdrivende har sendt ut, f. eks. antall SPAM-meldinger (se ny § 34).

***

I tillegg har Stortinget blant annet vedtatt at Forbrukertilsynet kan fatte midlertidig vedtak (mens tilsynet venter på opplysninger), og at Forbrukertilsynet kan utføre «mystery shopping» med skjult identitet for å sjekke om nettbutikker og andre næringsdrivende overholder forbrukervernlovgivningen. EU-kommisjonen får også en større rolle i saker der næringsdrivende bryter reglene i mange land samtidig.

Bakgrunnen for de nye reglene er EUs nye håndhevingsforordning (CPC-forordningen) som trådte i kraft i EU 17. januar 2020. Formålet er at Forbrukertilsynet og de europeiske tilsynene kan reagere raskere og mer effektivt – særlig for å kunne beskytte forbrukere i deres digitale hverdag. Totalt ni norske tilsyn vil få tilsvarende virkemidler, herunder Medietilsynet og Lotteritilsynet. Les mer her: Prop. 8 LS (2019–2020)

Endringene i markedsføringsloven trådte i kraft 1. juli 2020.