EU har de siste årene vedtatt flere nye direktiver og forordninger for å modernisere forbrukerretten og markedsføringsretten og tilpasse denne til den digitale utviklingen.

Vi kommer på denne bloggen blant annet til å rette fokus mot hvilke endringer i norsk rett de nye EU-reglene vil føre med seg. Vi starter med en rask oversikt, og så vil vi med jevne mellomrom publisere nye artikler der vi går nærmere inn i detaljene.

Ny forordning om håndheving av forbrukervernlovgivning

Denne forordningen oppgraderer «verktøykassen» til offentlige myndigheter i EU/EØS-land som fører tilsyn med markedsføring- og forbrukervernregler. EU-kommisjonen får også en større rolle i saker der næringsdrivende bryter reglene i mange land samtidig. Den nye forordningen trer i kraft i EU 17. januar 2020. Tidspunktet for lovendringene i Norge er mer usikkert, men sannsynligvis rundt sommeren 2020.

Det er særlig tre nye «verktøy» som har fått mye oppmerksomhet under arbeidet med å endre nasjonal rett i tråd med kravene i forordningen:

• Begrense tilgang til digitalt innhold som er i strid med forbrukervernregler. Dette kan for eksempel være å forhindre tilgang til nettsider eller publisere advarsler til personer som besøker nettsidene. Tredjeparter som internettilbydere og domeneregistrarer kan pålegges dette.
• «Mystery shopping» med skjult identitet for å sjekke om nettbutikker og andre næringsdrivende overholder forbrukervernregler og gir forbrukere de rettighetene de har krav på.
• Forhandle med næringsdrivende om kompensasjon til forbrukere som har lidt økonomisk tap.

I tillegg til Forbrukertilsynet, er det også ni andre offentlige myndigheter som vil få utvidet myndighet i forbrukervernsaker som følge av den nye forordningen. De nærmere detaljene er beskrevet i Prop. 8 LS (2019–2020).

Forbrukerkontraktsdirektivene – ny forbrukerkjøpslov med digitale rettigheter

To nye direktiver om forbrukerkontrakter ble vedtatt i mai 2019. Disse oppdaterer forbrukernes rettigheter ved kjøp av varer, og gir lovfestede rettigheter ved kjøp av digitale tjenester og digitalt innhold.

Lovregulering av digitale rettigheter er nytt både i Norge og de fleste andre europeiske land. Direktivet etablerer prinsipper for hvordan man skal vurdere om leveringen av digitale tjenester og digitalt innhold er mangelfull, og hvilke krav forbrukere i så fall kan gjøre gjeldende.

En av de største nyhetene i direktivet om kjøp av varer, er at forbrukerne nå får en lovfestet rett til å få levert oppdateringer av programvare i «smarte produkter».

New Deal for forbrukere

Dette er den siste delen av fornyelsen av forbrukerretten i Europa, og den som potensielt vil få størst betydning i praksis for markedsføringsretten. Første del av «New Deal» er det såkalte «moderniseringsdirektivet», som ble vedtatt i oktober 2019. Dette innfører blant annet flere nye informasjonskrav til online plattformer og nettsider. Det fastsettes også økonomiske sanksjoner for å bryte markedsføringsretten etter samme mønster som man finner i GDPR.

Andre del av «New Deal» er direktivet om gruppesøksmål. Dette er ikke vedtatt ennå, men Rådet og Parlamentet startet i januar 2020 forhandlingene om endelig direktivtekst. Direktivet vil innføre felleseuropeiske minstekrav til gruppesøksmål på forbrukerrettens område og gi organisasjoner som representerer forbrukere, slik som Forbrukerrådet, myndighet til å anlegge sak for å stanse brudd på forbrukervernregler og kreve gjenoppretting eller kompensasjon på vegne av en gruppe forbrukere.